Jeg burde ikke skrive om interne Rødt-saker på bloggen. Jeg har som prinsipp å la være, selv om jeg ofte har tenkt at «Topp ti absurde diskusjonstemaer på Rødt-debatt» hadde vært en festlig post, med utvalgte overskrifter som «Mao og Havfruene» og «Er Rødt moden for en UFO-diskusjon?» som høydepunkter. Jeg har klart å la være hittil. Denne posten er et unntak.

Her gjør Virrvarr noe som mange har gjort tidligere, fremmer et postulat. Påstandene som legges for dagen er ikke ment for diskusjon. Virrvarrs unntak går ut på at det er satt punktum for saken og diskusjonen slutter å eksistere.

Og likevel. Bra folk kan mene skrudde ting noen ganger. Eller- enda verre: Gjøre skrudde ting. Da jeg ble med i RV, fantes det mange bittesmå tøysegrupper der som alle lo av. Den største tøysegruppen het Tjen Folket, og Tron Øgrim kalte dem et taxiparti- et parti som var så lite at alle fikk plass i en maxitaxi hjem fra byen.

Virrvarr fremmer en temmelig arrogant påstand, nemlig at TF var en tøysegruppe som ALLE lo av. Denne generaliseringen faller på sin egen urimelighet, og er intet annet enn et forsøk på å svartmale kommunister. Spørsmål: Hvis alle lo av dem, hvordan kunne de da vinne opplutning etter at AKP ble likvidert?

De ble kastet ut av RU og AKP en gang på nittitallet og sutret og klaget over hvor dårlige kommunister alle var, alle innleggene deres på RV-debatt sluttet med lange Mao-sitater. Vi lo mye av dem, jeg skal innrømme det. Communistkickback gikk på julebordet deres og skrev innlegget «På tur i dyrehagen» om opplevelsen.

Communistkickback har skrevet et humoristisk innlegg. I likhet med virrvarrs kritikk av TF er det blottet for saklighet.

Problemet ble da RV og AKP slo seg sammen. Mange argumenterte for at det var fint med et nytt parti, siden AKP var et stigmatisert navn man laget skumle NRK-dokumentarer om og som ble forbundet med Pol Pot og nifse-ML-merkelapper. På den andre siden er det sånn at noen liker å være litt skumle.

Løgn nr 1: AKP og RV slo seg ikke sammen. AKP ble nedlagt.
Kommunister blir ofte sett på som “skummel”. Dette er ikke rart i og med at kommunister ønsker revolusjon og kommunisme. I dag er det slik at herskernes tanker er de herskende tanker. Det medfører konsekvenser å bryte med disse tankene, noe virrvarr ikke tar høyde for. Man blir ikke sett på som farlig fordi AKP mente en del kontroversielle ting om Pol Pot på 70-tallet (det var ikke bare AKP som støttet Kampuchea, den norske stat hadde også enkelte oppfatninger da Vietnam invaderte landet). Man blir sett på som en fare fordi man ønsker å knuse kapitalismen og imperialismen.
Hvis kommunister ikke blir sett på som en fare for det kapitalistiske systemet er det noe som ikke stemmer. Det sosialdemokratiske prosjektet Rødt er relativt stuereint (men upopulært) i dagens Norge. Ikke så rart i og med at de ikke utgjør et reelt alternativ og at de har forkastet en del grunnleggende marxistiske prinsipper.

En lur AKP-dame sa dette på et av de siste AKP-møtene jeg var på:

«Mye av AKP sine problemer de siste årene har vært at vi har trukket til oss unge menn som er forelsket i et AKP som bare eksisterer som et skremmebilde. “Fysj for et totalitært, fryktelig parti!” sier de i media.Mange vil ikke bli med i AKP på grunn av den merkelappen, men noen blir med nettopp fordi de vil være med i det totalitære, udemokratiske kommunistpartiet. Det er trist når vi som staret opp aldri har jobbet for noe sånt parti.»

Dette er ikke et forsøk på å komme med en politisk kritikk, istedenfor gjør virrvarr et forsøk på psykologisere. Men la oss si at dette faktisk stemmer, la oss si at AKP trakk til seg unge MENN som var ute etter diktatur og massemord. Hvor har dette kommet til utrykk i politikken? Hvor er de politiske analysene som beviser dette?

De sinte, unge mennene som var forelsket i Kommunistpartiet som elsket Pol Pot ville ikke lage partiet Rødt. Selv om de syntes AKP var for langt til høyre, hadde AKP et skummelt navn de kunne forbinde seg med. Det stod «kommunisme» mange steder i programmet og alle andre syntes partiet deres var skummelt og suspekt nok. Rødt, derimot, ble for veikt for dem. Hvilket førte til at Tjen Folket rekruterte.

Dekryptert: Kommunister i AKP (både kvinner og menn) var sekptisk til å legge ned den kommunistiske organiseringen.

Igjen: En veldig subjektiv og enkel analyse av saken. Men for å argumentere: Hvorfor skulle kommunister slutte å organisere seg? Det er ikke en ukjent sak at Rødt IKKE er et kommunistparti. Er det ikke slik at man står sterkere samlet enn hver for seg?

Som gammelt AKP-medlem, fortoner alt Tjen Folket foretar seg som et ekkelt vrengebilde. Det kjennes litt ut som om da jeg så Passion of the Christ og fremdeles var kristen- det var en historie jeg kjente og likte, men utføringen var så grotesk at jeg måtte gå midtveis.

Jeg henviser til TFs nettside www.tjen-folket.no for mer informasjon. Å ta utganspunkt i de viktigste kommunitiske teoretikerene og praktikerene i historien, er ikke det samme som å fortone seg som et ekkelt vrengbilde. De sosialdemokratiske partiene har derimot lagd et ekkelt vrengbilde av marxismen og uskadeliggjort den. Dette har blitt gjort hundrevis av ganger før, men det er viktig å påpeke det slik at ikke vanlige folk lar seg lure. Det sier sitt når man reviderer vekk eller unnlater å nevne nøkkelspørsmål, slik Rødt gjør.

Ja, jeg er kommunist. Ja, jeg er revolusjonær. Ja, jeg tror man kan få ting ut av å studere gamle, marxistiske klassikere. (Ja, jeg synes vi skal spare DEN debatten til et annet innlegg og et annet kommentarfelt.) Men jeg tror ikke at organisasjonslivet er en stor konkurranse om «hvem er mest kommunistisk?????!!!1111one»

Var ikke dette innlegget et unntak?
Virrvarr fører ingen beviser for sitt angivelige politiske ståsted. Men en ting er verdt å merke seg: Det er ikke revolusjonært å gjøre marxistiske teori kun til et studiespørsmål.

Skremmebildet av kommunisten er at han heier på Stalin, Nord-Korea, Pol Pot og er mot demokrati. Han synes det er nødvendig å bruke vold og er passelig voldsromantisk. Det er ikke bare borgerskapet som sosial klasse som skal utslettes, men de konkrete personene i borgerskapet. «Gjett hvem som skal opp mot veggen under revolusjonen, Reitan!» Det er viktig å sitere mange marxistiske teoretikere, ofte viktigere enn å gjøre egne erfaringer.

Det er mange skremmebilder av kommunister. Virrvarrs skremmebilde er et av dem. Å latterliggjøre revolusjonære på denne måten er antikommunisme. Jeg henviser igjen til TFs nettside: www.tjen-folket.no da den sannsynligvis gir et bedre bilde av hva TF står for enn virrvarrs antikommunisme.

De aller fleste av oss på venstresiden har avskrevet vrengebildet over for lenge siden, men Tjen Folket synes det er en romantisk idé. Nei, ikke romantisk en gang. En riktig idé. «Sosialisme er IKKE demokratisk! Folk sulter IKKE i Nord-Korea! Alt annet er sosialdemokratiets spøkelse og borgerlig propaganda!» sier Tjen Folket.

Til opplysning tar TF avstand fra Nord-Korea. Når det gjelder demokrati har dessverre virrvarr gjort dette begrepet til et hellig dogme.

Diktatur er en forutsetning for demokrati. I dag hersker borgerskaptes diktatur over arbeiderklassen. Situasjonen muliggjør en demokratisk form. Hvis det oppstår en revolusjonær situasjon og kommunistene står i fare for å gripe makten endrer borgerskapet spilleregler. Dette har vi mange historiske eksempler på (f eks Chile). Kommunister ønsker ikke et slikt diktatur, vi ønsker ikke et diktatur i det hele tatt. Vi ønsker et klasseløst samfunn, men for å komme dit må man fjerne borgerskapets diktatur, og det eneste man kan erstatte det med er proletariatets (arbeiderklassens) diktatur over borgerskapet, man må løse klassemotsigelsen. Hvis man ikke løser klassemotsigelsen kan man aldri nå det Marx kalte frihetens rike. Hvilken form dette diktaturet har avhenger så klart av situasjonen. Sosialismen kan også ta despotiske former og det kan være mange årsaker til at dette skjer. Da Sovjetunionen var sosialistisk var landet i en presset situasjon. Våre erfaringer er at hvis kommunismen virkelig skal serie må kapitalismen og imperialismen knuses.

Likevel- hovedproblemet med Tjen Folket er at de har et religiøst forhold til marxismen. De har slitsomme, uviktige kjepphester i alle sammenhenger.

Nei. TF har et vitenskapelig forhold til marxisen og behandler denne som en vitenskap, ikke en religion. På samme måte behandler TF spørsmål om revolusjon og demokrati vitenskapelig og ikke religiøst.

La meg gi et par utdrag:

Vi sitter i en uformell diskusjon på en RU-konferanse. En ung jente noen har vervet fra Natur og Ungdom sier:

«Jeg synes Rød Ungdom er dårlig på miljøpolitikk.»

«Jeg synes Rød Ungdom er dårlig på STALIN!» sier TF-fyren.

Hvordan drepe en diskusjon fullstendig og skremme bort nye folk, sier jeg.

Denne påstanden er selvfølgelig umulig å motbevise, sannsynligvis er den konstruert og tilpasset virrvarrs ønske om en fullstendig svartmaling av kommunister.

Jeg har prøvd å si det til dem. Jeg prøvde å si på TF-språket at de skremte bort folk med å si «STALIN!» i tide og utide. Face it, folkens. De færreste digger Stalin, og det er greit å innse det først som sist. Stalin blir gjerne nevnt i samme settning som «Hitler!» og «Massemord!» og det er ingen måte å få nye venner på uansett om du er hemmelig forelsket i ham eller ei.

Det er helt riktig at Stalin blir satt i bås med fascister. Dette er pga av borgerlig propaganda uten rot i virkeligheten. Hvis noen spør må man forklare dette og ikke tilsløre sine meninger for å fungere som en trojansk hest når anledningen passer seg, slik enkelte Rødt-folk gjør (ja, jeg er EGENTLIG for væpnet revolusjon, men det kan man ikke si høyt).

«Husker du Maos tekst “Om praksis?”» spør jeg TF-gutten. «Det du gjorde nå var vel ikke særlig god praksis, var det vel?»

Gutten ser uforstående på meg og sier:

«Men jeg SITERTE “Om praksis” helt riktig!»

Nei. TFere er ikke maskiner som siterer alt de leser. Maoismen er slik at man knytter sammen teori og praksis. TF jobber ut i fra dette prinsippet. TF mener at marxismen-leninismen-maoismen(MLM) er det beste redskap for revolusjon og kommunisme.

Det tristeste med Tjen Folket er at mange av medlemmene deres synes jeg er på deres parti. Jeg sier jeg er kommunist, de sier de er kommunister, ergo må vi være venner.

Forhåpentligvis ikke nå lengre.

La meg vise noen pene utdrag fra førsteutgaven av en klin kokos blogg de

 laget seg for å spre det glade, politiske budskap. Her er litt om hvem de er og hva de mener. Merk deg hvordan alt rusk og rask må ut av partiet.

Bloggen som henvises til eksisterer ikke.

Som vi ser kommer det mange angrep fra sosialdemokrater mot kommunister, slikt skjedde for 100år siden også. Denne bloggen anbefaler i denne sammenhengen Lenins bok Renegaten Kautsky.

NEI TIL ANTIKOMMUNISME!